Noen tips for foreldre) For alle barn er det første leve året et viktig år. Det er mange nye inntrykk og mye å lære. Det er det samme for barn med Downs syndrom. Gjennom tilrettelegging av barnets hverdag kan du stimulere barnets utvikling. Alle barn har sin egen personlighet, noen er mer aktive enn andre. Det viktigste er å gi barn glede over å bevege seg, aktivitetene skal være lystbetont. Da stimulerer du barnet til egen aktivitet. Her er noen enkle forslag:

Hudkontakt er viktig. Babymassasjen gir hudkontakt fra “topp til tå” og er en fin måte å bli kjent med ditt barn på. La barnet ligge på ryggen på stellebordet eller gulvet. Pass på å få øyekontakt med barnet før du begynner og si hele tiden hva du har tenkt å gjøre. Stryk barnet over hele kroppen med fast trykk. Masser hodebunnen med fingertuppene, som om du skulle vaske håret. Stryk over nakken og utover skuldrene og armene, bruk god tid til å massere inni hendene og alle fingrene hver for seg. Lag lange strykninger over brystkasse og mave. Legg hendene under rumpa og masser rumpeballene med fingertuppene. Stryk nedover beina og bruk god tid under fotsålene og til alle tærne. Når barnet er avslappet er det fint å bruke litt mer tid på ansiktet og spesielt området rundt munnen. Masser panne og kinn. Lag blid, stram og sur munn, spille på slurva, sutte på fingeren er fin trening. Legg barnet over på maven og gjenta det samme over baksiden. Babymassasjen kan du variere ved bruke forskjellige former for stimulering/lek: stryke, lett knaing, klappe, trykke, blåse etc.

Du kan også bruke forskjellige materialer for å gi nye impulser, hender med eller uten olje/krem, vaskeklut, babybørste, vattdott med mer.

Barn bruker alle sanser.

Se: Ser på det som beveger seg. Heng opp noe over barnet som det kan se og som kan bevege. Helst i gode kontrastfarger (lys/mørk)

Høre: snakk til barnet om alt du gjør. Ha leker med lyd i. Legg barn på et underlag som lager lyd når barnet beveger seg. f. eks. papir, lett teppe med bjeller på, stekepose med litt fyllmaterial i.

Føle: La barnet få kjenne på, evt. gi det i hendene, mange forskjellige materialer f. eks. hud, skjegg, hår, klær, tepper, glass, stein, papir, skumgummi, sand, vann, vått og tørt, varm og kald, hard og myk.

Lukte: Snakk om de forskjellige luktene dere møter gjennom dagen. Fra personer til badeolje til matlukter og til bæsjbleier.

Balanse eller vestibulærsans: Dette er bevegelsessansen. Barnet har fått mye stimulering allerede i morens mave gjennom å bli med på alle hennes bevegelser. Til å begynne med er det fremdeles de andre som må gi barnet disse opplevelser ved å bli tatt opp, rullet rundt, herset med, trille i vogn, etc.

Så lenge barnet ikke kan forflytte seg selv er det foreldrene som må gi barnet muligheten til å ligge i forskjellige stillinger. Det skal ligge på ryggen, på sidene og på maven. På maven er den stillingen som av og til er vanskelig “å få til”. Om barnet blir vant til det fra tidlig av er det lettere. Det er stilling hvor barnet lærer å strekke kroppen og løfte seg opp mot tyngdekraften.

Helt fra fødselen av er barn i stand til å vri hodet, slik at de alltid får puste.

For mange barn er det lettere å bli liggende på maven over litt tid, når de fremdeles kan ha øyekontakt med noen. Å la barnet ligge på din brystkasse, mens du selv ligger på ryggen gir en fin mulighet til dette. Eller du kan legge deg på kne foran stellebordet og komme igjen på øyehøyde med barnet. En hånd på rumpa hjelper barnet til å kunne løfte hodet.

Under stellet kan du bruke litt tid til å rulle barn fra side til side for å ta av og på klærne.

Kjenn etter om barnet etter hvert blir med på aktiviteten og la det overta deler av bevegelsen til det kan rulle rundt begge veier selv.

Hvilke leker liker ditt barn. Når det begynner å gripe etter ting, kan dette brukes for å stimulere videre til å bevege seg mer, strekke seg for å få tak i leker og rulle seg rundt. Når du ser på “milepæler” i utvikling av barn (rulle, sitte, krabbe etc.) har barn med Downs syndrom en større variasjon i når de når milepælene og den kan strekker seg over lengre tid. Se heller på hvilke ferdigheter som bygger på hverandre enn hva barn “skal kunne i forhold til alderen”.

Det er kanskje spesielt fedre som bruker denne “metoden”. Barn har godt av å føle litt “kiling i maven”. Hold hele tiden øyekontakt med barnet for å se hvor grensen går mellom spenning og redsel. Se etter om barnet viser forventning til en ny tur eller om det er nok.
Ring kommunehelsetjenesten for å få kontakt med en fysioterapeut som arbeider med barn, hvis ikke sykehuset eller helsestasjon har gjort dette. Et barn med Down syndrom trenger vanligvis ikke et spesielt treningsopplegg, men med litt veiledning kan dere i fellesskap legge forholdene til rette for å stimulere utviklingen til ditt barn.